Trouble is a friend

I går fikk jeg som kjent spilt golf. En nabo (farfaren til de hjemreiste venninnene til Jesper) er medlem på en fasjonabel golfklubb bare 15 minutter herfra. Han dro med tre naboer inklusive meg på tur. Da slapp vi med å betale halv baneavgift, og det var bra ettersom banen var dyr.

Banen var flott (designet av Jack Nicklaus), men det mest spennende var ikke banen i seg selv, men alt rundt. Alle som spiller må ha caddie. Du betaler en caddieavgift til banen, og du gir driks til caddien etter runden. På Springfield er det kun kvinnelige caddier. De kler seg i blant annet langbukser og vanter og har et håndkle under capsen for å dekke til ansiktet for sol. Når de ikke er caddie må de luke så så mange kilo ugress på banen i løpet av året.

Det var veldig uvant å ikke bære golfkøllene selv. Når man har spilt golf i mange år har man mange faste rutiner, og disse ble helt forandret med en caddie på lag. Min caddie var 25 år, halv kinesisk og bodde i nærheten av banen med sine syv søsken. Som dere skjønner kunne hun en del engelsk, og jeg benyttet meg av muligheten til å lære meg litt Thai mens jeg spilte. Det var veldig rart å be om vann å drikke, golfkøllen jeg ville slå med og at hun rengjorde ballen etter hvert hull. Veldig flink til å lese greenen var hun ikke, men greenene var ganske lettleste.

Etter runden fikk vi et kort som vi skulle putte i den postkassen som ga riktig evaluering av caddien. Du kunne velge mellom noe som dårlig, ganske dårlig, Good og Excellent. Hvis en caddie fikk 5 Excellent i løpet av en viss periode, så fikk hun en gul vest slik at alle kunne se at hun var ekstra flink. Min caddie fikk forøvrig "Good".

Per (han som var medlem) fortalte forøvrig om den gangen en han spilte sammen med fikk drømmetreff og ballen havnet helt inn til de spillerne som gikk foran. Det er veldig fyfy i golf. Det som var snodig var at hvis spillerne foran hadde sagt ifra om hendelsen til klubben, så ville caddien ha blitt suspendert i en lang periode. Caddien burde nemlig ha advart spilleren om å slå for tidlig.

Selve runden var på det jevne for min del. Jeg fikk noen par og var fornøyd med en del hull. Stabiliteten var selvfølgelig langt unna.

Etter runden dusjet vi i garderoben. Det var riktig så flott med egne avlukker med én dusj til hver person. Deretter tok vi en liten runde for å se oss om. Da fikk jeg tatt noen bilder. På runden hadde jeg kamera uten batterier...

I dag kastet jeg Lotta ut av huset slik at hun fikk litt tid på stranden for seg selv. Hun kom tilbake med deilig lunsj fra cår nye favoritt-restaurant. Da hun var borte satt Jesper først klistret til PC'n for å se denne gang etter gang:

Jesper synes hun (Lenka, fra Australia) synger så vakkert og skyggeteateret var spennende. Her kan det fort bli mareritt...

Deretter kom de nye naboene på besøk og Jesper lekte masse med Max. Det ble også Istid 3 og bading i det store bassenget med alle barna.

Snakkes!