Reisen kunne gått dårligere...

Vi fikk litt bange anelser da flyet til Amsterdam ble innstlit, men det førte bare til mer venting på Gardermoen, og ikke i Schiphol. Jeg er ikke spesielt god på norsk musikk, men på flyet ynglet med kjente fjes. Jeg kjente bare igjen Donkeyboy og Kaizers, men det var nok fler.
http://www.dagbladet.no/2010/01/15/kultur/musikk/eurosonic/9933531/

Jeg vurderte å spørre Donkeyboy-vokalisten om autografen med Jesper som alibi, men slo det heldigvis fra meg. Det var også Lotta glad for.

Så fram til Schiphol gikk alt på skinner. Men ved avreise begynte utfordringene. Vi satt fastspent i flyet, men lettet ikke. Malin var forbi sin leggetid og sovnet. Når hun så våknet fastspent uten mulighet til normal utfoldelse ble hun skikkelig forbanna. 45 minutter på overtid lettet vi, og da hadde tåkeluren til Malin holdt det gående i sikkert 20 min. Minst. Lettelsen var derfor stor da hun sovnet rundt kl 22. Hun sov på gulvet foran Lotta, så benplassen hennes var dårlig.

Vi kan ikke klage på resten av flyturen. Malin sov til kl 4.30 og Jesper måtte vi vekke da frokosten kom. Men man sover ikke godt i flysete. Vi var derfor slitne alle sammen da den ene kofferten ikke dukket opp. Etter kanskje 20 min i kø ved bagasje-hjelpen fant de ut at den var framme, men ikke hadde ligget på båndet (noe vi hadde blitt fortalt tidligere). Jeg begynte da å bli urolig for at jeg ikke endelig skulle få oppleve lappen med navnet mitt på hos en ventende sjåfør:)

Det viste seg at ventingen på koffert og forsinket fly hadde lite å si for den bestilte transporten. De hadde uansett rotet bort bestillingen vår. Det ble derfor masse kluss med telefoner til utleier, stadig venting på sjåføren, unger som ble mer og mer sultne og en Lotta som ikke var i sitt beste humør...

Ikke hadde sjåføren lapp da han endelig kom heller...